om boka : «L»

L handler om en reise til en sydhavsøy i Polynesia. Boka bygger på en reise som Erlend selv gjorde, men i et intervju sier Erlend at han gjenspeiler seg selv bare 45% med hovedpersonen i boka.
Boka handler om forberedelser til reisen, blandt annet hvordan han går frem for å finne personene som skal være med på ekspedisjonen, og hvordan han skaffer penger og tillatelse til å bo på øya. De er 7 unge menn som reiser på turen, og alle har sin spesielle personlighet som kommer frem.
Erlend brenner for å bygge noe for Norge, og vil sette Norge på kartet. Boken er en slags dagbok om hva som skjer på Øya. Handlingen skjer i virkeligheten, de har iallefall vært på øya i 5 uker og rapportert blandt annet til Dagbladet.

Grunner til suksess:
• Språket er i typisk Erlend Loe-stil
• Forventninger til en oppfølger av «Naiv.Super.»?


Min mening :
Jeg leste først «Naiv.Super.» som jeg likte kjempegodt. "Heyerdahl er den mest berømte nålevende nordmannen. Han er berømt og han lever. I skrivende stund lever han iallefall. Han er århundrets nordmann. Det tyvende århundrets nordmann. Man har kåret ham til det." Dessverre ble «L» en stor skuffelse. Boka er rett og slett kjedelig, det er lite handling, språket er veldig slitsom å lese (se til høyre) med korte setninger og mange gjentagelser. Boka er liten og har lett-lest skrift, men beklager Erlend, de 470 sidene er et slit å lese. Jeg har vanskelig med å forstå hvordan denne boka har solgt i omkring 85 000 eksemplarer. Kanskje ventet leserene seg en ny «Naiv.Super.»?

Språket og stilen er jo den jeg har likt godt fra Erlend Loe tidligere, men her er det liten glød, lite handling og et tema som ikke fenger helt.
Jeg har snakket med flere venner som har lest begge bøkene (L og Naiv.Super.), de fleste mener det samme som meg, at «L» blir litt kjedelig og skuffende i forhold.

om boka : «Naiv.Super.»

Her fortelles det om en 25-åring som etter å ha tapt i et spill melder han seg ut av samfunnet. Han sier opp avis-abbonement, og selger sakene sine. Personen er naiv, og ser ting fra en barnslig synsvinkel. Han flytter inn i brorens leilighet, han er bortreist i utlandet, og herfra kommuniserer han med Børre på 6 år, og Kim, som sender fakser til han fra en værstasjon på Bjørneøya. Han kjøper seg et BRIO bankebrett og begynner å skrive lister over hva han liker og misliker. Boken handler om tanker, om å bli voksen, om å se ting fra en litt annerledes synsvinkel, og om livet generellt. Tittelen er også spesiell, naiv er negativt, mens super er forsterkende på et positivt ord. Dermed snus begge ordene til noe positivt.

Min mening :
Naiv.Super. er en av de beste bøkene jeg har lest. Boka er akkurat passe tjukk, den er lettlest, språket er lett og har masse humor. Boka er spennende, med mange rare handlinger som gjør leseren nysgjerrig. Jeg liker godt språket og humoren i boka.

Grunner til suksess:
• Språket er morsomt og lett
• Mange små, men rare hendelser
• Man blir nysgjerrig og må lese videre
• En god ungdoms-bok

om filmen : «Detektor»

Se bilder fra filmen

Detektor handler om Daniel, som er psykolog og bor hjemme hos mammaen sin. Han er snart 30 år, og etter at han mistet faren sin da han var liten, har moren tviholdt på han. Daniel strever med å komme seg ut av dette, han vil gjerne bo for seg selv. Daniel har en venn som heter Ronny, som er mer eller mindre merkelig. Han driver en liten radio-stasjon, og sammen leker de seg med metall-detektorer, deres felles hobby.
Historien begynner med at de finner et smykke med "Janne" inngravert. Ronny utlyser smykket på radioen, og så en dag kommer Janne og henter smykket. Daniel og Janne blir kjærester, men en dag forsvinner hun.
Daniel og Ronny er med i en detektor-klubb som skal lete etter et lik. Det skjer mye rart, de finner alt fra hunder til traktorer nedgravd. Daniel strever også med jobben, og å komme ut av morens favn.

Filmen er morsom, ikke slik at man brøler av latter, men at man småhumrer gjennom hele filmen.
Filmen fikk i gjennomsnitt 4-5 på terningkast i de forskjellige avisene. Over middels, men ikke en sekser. Filmen hadde 10 millioner i budsjett, mot 20 som er en vanlig norsk film. Likevel ble denne filmen sett på mer enn en vanlig norsk film.

Grunner til suksess:
• Filmen er laget av unge og "ferske" filmskapere og skuespillere, kanskje dette er oppskriften på en ny, fresh film?
• Godt manus, men en humor som folk liker, typisk Erlend Loe-humor.
• Det er brukt veldig mye penger på PR og reklame, mer enn produksjons-kostnadene. Dette er uvanlig for en slik film.

Min mening :
Jeg syntes filmen er bra, men handlingen står litt stille i perioder. Det skjer mange sprø ting i typisk Erlend Loe-stil, som pirrer nysgjerrigheten. Filmen har ingen bølger med humor, men humoren dukker så smått opp gjennom hele filmen. Humor og handling er god, og i motsetning til mange andre filmer er handlingen litt uforutsigbar. Dette liker jeg.
Jeg liker filmen godt, og skjønner godt at den ble en suksess. Jeg ville gitt filmen en 4 (+).